Former for graver og gravlegging

Den som er ansvarlig for gravferden har ansvar for å bestemme om avdøde skal kremeres eller gravlegges i kiste. Det er gravplassmyndigheten som tilviser hvilken grav som skal brukes.

Rett til gravplass

Gravferdsloven slår fast at alle som er bosatt i kommunen ved sin død, har rett til fri grav på nytt gravsted anvist av gravplassmyndigheten.

Avdødes folkeregistrerte adresse avgjør hvilken kirkegård gravstedet kan tilbys på. Det skilles mellom urne- og kistegraver, samt mellom enkle og doble kistegraver. En urne kan settes ned i en kistegrav, men ikke motsatt. Dersom familien har et eksisterende gravsted, kan dette vanligvis benyttes.

Ved kistebegravelse og gravlegging i navnet minnelund kan det festes én grav i tillegg. I helt spesielle tilfeller kan man søke skriftlig om en tredje grav.

Begravelse

Begravelse er en seremoni der kisten senkes i jorden. Dette skjer vanligvis samme dag som seremonien gjennomføres, enten direkte etter seremonien eller på et senere avtalt tidspunkt. Tidspunkt for kistenedsettelse må i så fall avtales med gravplassmyndigheten.

Gratis bruk av kapell til seremoni og kistenedsettelse for personer som var folkeregistrert i (Navn) kommune.
Seremonier med prest fra Den norske kirke er gratis hvis avdøde var medlem. Ellers kan det påløpe kostnader.
Ved dødsfall utenfor kommunen påløper kostnader for seremoni, begravelse og kistenedsettelse.

Bisettelse

Bisettelse innebærer en seremoni etterfulgt av kremasjon, med urnenedsettelse på et senere tidspunkt. Seremonien avsluttes i kapell, seremonirom eller kirke.

Kremasjon kan utføres dersom det ikke foreligger kjent motvilje fra avdøde. Kremasjonsavgiften dekkes av pårørende.

Ny kistegrav

Enkel grav:

Gratis i 20 år for innbyggere i (Navn) kommune.
Ikke mulig med ny kistegravlegging før det har gått 20 år, med mindre det er en dobbel grav.
Etter 20 år betales festeavgift for 10 år av gangen.
For personer utenfor kommunen betales festeavgift fra opprettelsen (ingen friperiode).

Dobbel grav:

Tilbys på de fleste gravplasser i (Navn) – to kister settes oppå hverandre.
Ny 20-års friperiode starter ved nedsettelse av grav nummer to innenfor første friperiode.
Ved feste av nabograv: ingen friperiode – festeavgift fra start.

Bruk av eksisterende grav

For å bruke en festet grav til ny kistegravlegging, må det ha gått minst 20 år siden forrige gravlegging – med mindre det er en dobbel dybdegrav.

Alle kistegraver kan benyttes til urner. Det er ingen friperiode dersom tidligere friperiode er utløpt.

Urnegraver

Ny urnegrav (plass til fire urner):

Gratis i 20 år for personer folkeregistrert i (Navn) kommune.
Personer med adresse utenfor kommunen må betale festeavgift.

Urnegrav i navnet minnelund:

Friperiode på 20 år for personer fra (Navn) kommune.
Festeavgift for 10 år av gangen etter friperioden.
Oppstartsavgift gjelder for alle – dekker navneplate og forskjønnelse.
For personer utenfor kommunen: feste for 20 år ved oppstart, deretter 10 år av gangen fra urnenedsettelse.
Urnenedsettelse har en egen avgift.

Urnegrav i anonym minnelund:

Ingen festeavgift, uansett bosted.
Personer utenfor kommunen betaler for urnenedsettelsen.

Urnenedsettelse

Urnenedsettelse er når en askeurne settes ned i en grav etter kremasjon. Urnen skal settes ned så raskt som mulig etter kremasjonen, og senest innen seks måneder. Pårørende må selv kontakte gravplassmyndigheten for avtale.

Alternativer:

Med pårørende til stede: Ansatt møter de etterlatte ved graven.
I stillhet: Utføres uten pårørende til stede. Beskjed kan gis ved ønske.

Askespredning

Det er mulig å søke Statsforvalteren om askespredning. Dersom avdøde ikke rakk å søke, kan pårørende gjøre det, dersom det dokumenteres at dette var avdødes ønske.

Statsforvalteren er ansvarlig myndighet. Gravminne kan ikke settes opp på gravplass ved askespredning.

🔗 Mer informasjon om askespredning →
🔗 Søk om askespredning digitalt via Statsforvalteren →